«Lock's Quest» tilhører en subgenre blant strategispillene kjent som «Tower Defense», eller festningsforsvar på godt norsk.
Målet er å bygge flest mulig angrepstårn, murer, feller og andre godsaker, slik at horder med angripende fiender kan meies ned i hopetall. De nedmeide hordene avgir så en slump penger som du kan bruke til å kjøpe enda flere, større og kraftigere tårn.
Konseptet virker temmelig enkelt, noe det forsåvidt også er, men alle som har prøvd det vet det kan være like avhengighetsskapende som pistasje-nøtter.
Med hundrevis av gratis flash-spill i genren på nettet, skal det allikevel en god del til for å kunne forsvare et fullpris spill på den håndholdte DSen. Det har heldigvis utviklerne bak «Lock's Quest» skjønt, da spillet til tider minner like mye om et tradisjonelt strategispill eller et rollespill.
En velskrevet historie er dessuten sentral i å drive spillet fremover. Den er kanskje ikke særlig original, men gode kuttscener og noen interessante vrier på plottet sørger for at historien aldri blir kjedelig eller uengasjerende.
Handlingen i «Lock's Quest» utfolder seg på et magisk kontinent hvor en kraft kjent som «source» gjør utvalgte trollmenn kalt «archineers» i stand til å konstruere og reparere bygninger.
Da en ekstra dyktig archineer med det troskyldige navnet «Lord Agony» får det for seg at han skal bruke denne kraften til å skape liv, setter kongen foten ned. Dette faller ikke i særlig god jord hos Agony, som bygger en hær av mekaniske monstre for å ødelegge kongeriket.
Omtrent her kommer Lock inn i bildet, en tenåring med et realt talent innen magisk ingeniørkunst. Etter at det «source»-drevne militære maskineriet til Agony ruller over landsbyen hans og lillesøsteren forsvinner, bestemmer han seg for å bli en skikkelig archineer og få ting på stell.
Locks kamp mot slemmingene foregår hovedsakelig i to ulike moduser, en byggmodus og en kampmodus. I byggdelen bruker du opptjent «source» til å konstruere forsvarsverker av ymse slag. I starten må du nøye deg med enkle skyttertårn og murer i tre, men etterhvert låses det opp kraftigere skyts og mer solide materialer.
Når selve kampen begynner, får du direkte kontroll over Lock. Med ulike magiske krefter kan han angripe fienden på egenhånd, eller beskytte og reparere forsvarsverkene.
Noen ganger kreves det bare at fienden holdes unna i noen minutter, andre ganger må Lock løpe vekk fra tårenene sine for å redde gisler, drepe bosser, sprenge dører eller annet forefallende arbeid.
Vanskelighetsgraden i «Lock's Quest» er litt ujevn, men ikke så mye at det er plagsomt. En veldig rolig start gir deg også godt med tid på å bli kjent med spillet.
At tårn du forsøker å plassere ofte automatisk svinger til den siden spillet tror du ønsker, er derimot et tidvis ganske så plagsomt irritasjonsmoment. Rotasjonen er nesten alltid til hinder og koster deg dyrebar tid. Med kun to minutter til å oppgradere forsvarsverkene dine mellom kamprunder, skal du holde tungen rimelig rett i munnen for ikke å bli kastet ut i strid med en halvferdig mur i ny og ne.
Stressbygging til tross, «Lock's Quest» er et solid og underholdende strategispill. Her har man klart kunststykket å få veldig mye ut av et ganske enkelt konsept uten å ødelegge det som gjorde genren så populær i utgangspunktet.
Har du et snev av interesse for denne typen spill, kan «Lock's Quest» varmt anbefales.