For femten år siden var Sonic et spillikon nesten på høyde med selveste Mario. Men, mens den lubne, muntre italieneren hoppet knirkefritt over til 3D, gikk det ikke fullt like godt med Sonic.
Gjentatte forsøk på å gi pinnsvinet nytt liv har resultert i alt fra det middelmådige til det katastrofale. Med tiden har kanskje noe av sjarmen forsvunnet, kanskje er det ikke lenger mulig å bringe tilbake de tingene som gjorde den selvsikre luringen med de enorme, rødhvite joggeskoene så umåtelig populær.
Tar man slike dystre tanker med i beregningen, virker «Sonic Chronicles» som et litt håpløst prosjekt. Kan virkelig en serie som nærmest utelukkende er bygget på kjapp action, adrenalininduserende baner og lynraske reflekser omgjøres til et solid rollespill?
Svaret er ikke like nedslående som man skulle tro, det er nemlig mye som taler til Sonics fordel. Som mange kanskje husker, gjorde jo Mario et tilsvarende krumsprang for tolv år siden med stort hell.
I utviklersetet bak «Sonic Chronicles» sitter dessuten ingen ringere enn Bioware. På samvittigheten har den kanadiske spillutvikleren klassikere som «Neverwinter Nights», «Baldurs Gate» og «Mass Effect».
Selv om Bioware normalt er kjent for dype, gjennomtenkte historier, gjør ikke dette seg gjeldende i «Sonic Chronicles». Plottet starter ganske tregt, er temmelig rett frem og kan neppe kalles dypt.
Historien tar seg allikevel opp etterhvert, er passe underholdende, lettsindig og til tider også ganske morsom.
Reven «Tails» avbryter ferien til Sonic for å fortelle at maurpinnsvinet «Knuckles» er kidnappet og at de livsviktige kaos-smaragdene holder på å bli stjålet. Mistanken faller først på Sonics gamle erkefiende, «Dr. Robotnik» eller «Dr. Eggman» som han kalles her, men snart oppdager den fargefulle gjengen at det er andre, dystrere krefter som står bak.
For å komme til bunns i saken må Sonic og den stadig voksende venneflokken hans gjennomsøke kjent og ukjent terreng etter spor og ledetråder. I ren Askeladden-stil treffer man etterhvert på totalt ti figurer fra Sonic-universet som blir med på ferden.
Hver har sine fordeler, ulemper og spesialiteter, både på det isometriske oversiktskartet og i de turbaserte kampene. Da du kun kan ha med deg tre ekstra gruppedeltagere av gangen, gjelder det å plukke ut rett folk til rett tid.
Hver gang du snubler over en fiende på oversiktskartet, blir du kastet inn i turbasert kamp. Her velger du mellom vanlige angrep og spesialangrep, sistnevnte kan involvere kun én figur eller være et koordinert angrep fra to, tre eller alle fire gruppemedlemmene.
For å få til spesialangrepene skikkelig, må du klare forskjellige reaksjons- og nøyaktighetstester som dukker opp på skjermen. Det kan minne litt om både «Mario RPG» og «Elite Beat Agents». Systemet fungerer bra og gjør kampene litt mer hektiske, men variasjonen er liten og snart treffer man perfekt hver gang.
Kampene er ikke det eneste stedet hvor «Sonic Chronicles» plages av unødig gjentakelse og tålmodighetsprøver. Oppdragene er lite varierte og ofte frustrerende vage, mange av gåtene er kun vanskelige fordi du ikke aner hvor du egentlig skal løse dem.
Flere av fiendene du møter i spillet er dessuten håpløst vanskelig å drepe, ikke fordi de er sterkere enn deg, men fordi de blir gjenopplivet med en god porsjon helse hvis minst én av dem overlever runden.
Det føles litt som å spille darts eller tjue-en i basket, man må få alle sammen helt ned mot 0 i helse, uten å faktisk drepe dem. Noe skurrer når man etterhvert blir livredd for å skade fienden for mye.
Alt dette til tross, «Sonic Chronicles» er faktisk ikke et dårlig spill. Grafikken er nydelig og fargesprakende, spesialferdighetene er både varierte og utrolig artige å få til skikkelig, Sonic-fans kan fråtse i referanser, gjensyn med gamle helter og en kraftig utbrodering av Sonic-universet.
Til rollespill å være er «Sonic Chronicles» også svært sympatisk mot spillere som ikke har noe særlig kjennskap til genren fra før.
Problemkøen blir dog et par meter for lang og litt for bred til at jeg kan gi noen uforbeholden anbefaling. «Sonic Chronicles» er et helt greit rollespill, men heller ikke noe særlig mer enn det.