«Finn Kalvik-nyhetene» kan melde at en ny Finn Kalvik er oss født.
Rørende å tenke på at det fremdeles finnes unge menn her i landet som mener at Finn Kalvik var så bra som norsk populærmusikk ble. Oslotrubaduren Asle Beck har den samme gutteaktig søkende stemmen som Kalvik en gang bedåret unge studiner med på Dolphin viseklubb i Oslo.
Han er like unnselig i sin «jakt på seg sjæl». Det dristigste som foregår på dette debutalbumet er at Beck står og hopper midt i trikkeskinnene på Grünerløkka på omslagets bakside.
Det er få ting det er så lett å gjøre seg festlig på bekostning av som myke menn som synger om å «sitte på med månen i natt», «hun som danser med en virvelvind» og «spørsmål som gir meg svar / om hvilken retning dette tar».
Becks lengtende visepop-«lyrikk» er, for å si det mildt, uredd for hverdagslige klisjeer, ikke alltid så veldig sangbar, puslete, pludrete og ikke overdrevent opptatt av enderim.
Samtidig er det noe sympatisk ved ham.
Er han heldig, finnes det noen tusen NRK P1-lyttere som er enige i det.
ANBEFALTE KJØP: «Skur 55», «Tanker fra i går», «Eika»
MORTEN STÅLE NILSEN