(Red Telephone Box / Tuba)
Travis kler muskler også.
Fran Healy og hans skotske venner skal knapt beskyldes for å gå minste motstands vei. Da hadde de nok satset på myke, akustiske gitarer og syng medrefrenger enda en gang. Men dette er faktisk helt borte på «Ode To J. Smith». Travis har børstet støvet av elgitarene og leverer et album som domineres av skarpe kanter, mørke stemninger og dype rock-grooves. Som en missing link mellom tidlig Oasis og Coldplay - og ikke helt ulikt våre hjemlige Disciplines - raser de gjennom en drøy halvtime av upolert, britisk rock av umiskjennelig melodiøst merke. Det eneste lille aberet er at noe av Travis-signaturen forsvinner når lydnivået på gitaren skrus opp, men leter du lenge nok vil du finne plenty av Fran Healys vennlige melodilinjer her også. Absolutt et modig skritt fremover.
ANBEFALTE KJØP: «Chinese Blues», «J. Smith», «Last Words» og «Get Up».
STEIN ØSTBØ