Ikke mye moro igjen her.
Det er bemerkelsesverdig at Nashville-bandet Kings Of Leon er blitt vaskeekte popstjerner i England, uten å egentlig å bety noe som helst i hjemlandet USA. Men ikke så bemerkelsesverdig som hvor kort tid det har tatt dem å gå fra å være unge, skjeggete rabagaster med adrenalin og overskudd nok til tre band, til å bli mette, livstrette arenarockere i kneipbrødklassen.
Caleb Followill stemme og snodige aksent er det som er igjen av særpreg. Musikken er blitt en ekkodynket «middle of the road»-rock, stor i lyd og grå i innhold. Tekstene er tilsvarende gledesløse. Selv i «Manhattan» og singelen «Sex On Fire», de tross alt sterkeste kortene her, føles det som om noen har tvunget dem opp fra sofaen mot deres vilje.
De er bare i midten i 20-årene, men virker allerede å ha gått lei hele greia. Til å bli trist av.
ANBEFALTE KJØP: «Manhattan», «Sex On Fire»
MORTEN STÅLE NILSEN