«Civilization»-spillene trenger neppe noen videre introduksjon. I snart to tiår har serien nærmest vært synonym med turbasert strategi, samtlige fire hovedkapitler i suksesshistorien har videreført, utviklet og perfeksjonert genren.
Oppgaven «Colonization» har foran seg er derfor alt annet enn enkel. Det er som kjent lett å snuble når man vandrer i kjempers fotspor, i tilfellet «Civilization IV» snakker vi skostørrelse sytti, minst.
Her kunne man kanskje ha sikret seg med å spraymale de gamle skinnskoene til originalen, men «Colonization» velger isteden å ta fatt på utfordringen med retroinspirerte slagstøvler.
Retroinspirerte, fordi «Colonization» i bunn og grunn er en oppdatert versjon av det gamle DOS-spillet med samme navn fra 1994. Selve spillmotoren er riktignok nærmest identisk med «Civilization IV», men omtrent alt annet stammer fra det originale «Colonization». Målet er ikke lenger å bygge opp sivilisasjoner, men å frigjøre seg fra dem.
Amerika er oppdaget og mulighetenes land ligger vidåpen for utnytting, erobring og kolonisering. Britene, franskmennene, spanjolene og nederlenderne, som alle har begynt å bli litt lei av Afrika og Asia, ser sitt snitt til å kunne undertrykke enda noen millioner innfødte.
Som øverstkommanderende for ekspedisjonsflåten til en av de fire, er det din oppgave å gjøre en beskjeden, forsvarsløs koloni om til en selvstendig nasjon som er i stand til å utfordre klodens mektigste imperier.
For å kunne nå så langt, må du effektivt kontrollere og balansere handel, ekspansjon, misjon, diplomati og våpenmakt. Grådigheten til koloniserende naboer og gammelmonarkene hjemme i Europa er ubegrenset, men det er heldigvis også de enorme naturressursene Amerika har å tilby. Frihet er ikke billig, ei heller rettferdighet. Da hjelper det å ha noen galleoner proppfulle med gull i bakhånd.
Med tilgang på kun tre ulike militærenheter og fem båtklasser, skulle man kanskje tro at selvstendighetskampen i «Colonization» ikke var like innviklet som sivilisasjonsbyggingen i storebror «Civilization IV». Tar man i tillegg med fraværet av teknologi og forskning, burde det faktisk være rene kakebiten i forhold.
Som erfaren «Civilization IV»-veteran satte jeg derfor vanskelighetsgraden ubeskjedent høyt og hoppet glatt over instruksjonsmanualen. En knapp halvtime senere var de få gjenlevende britene mine på full fart tilbake mot Newcastle og mye tydet på at selvstendighetserklæringen ville bli skrevet på nederlandsk.
Spiller du «Colonization» slik du ville spilt «Civilization IV», kan du bare vinke farvel til frihetsdrømmen med det samme. Blandt annet er et godt forhold til de innfødte særdeles viktig, noe som neppe kan sies om barbarene fra «Civilization». Logistikk, produksjonsplanlegging, politikk, skattlegging og fagkompetanse er bare noen av de nye områdene man må beherske.
På tross av vanskelighetsgraden og den tøffe læringskurven, byr «Colonization» på en relativt solid spillopplevelse. Bruken av «Civilization IV»-motoren gir allikevel noen uheldige utslag som neppe ville vært tilstede hvis «Colonization» hadde blitt bygget opp fra grunnen.
For eksempel er hærstyrkene til de europeiske monarkene frustrerende defensive, geriljakrig i stil med spillefilmen «Patrioten» kan du bare glemme. Drøyer du for lenge med å angripe kongens forsvarsverker, vinner han dessuten automatisk. Det er mulig passivt spill er kjipt, men det er da ikke håndball vi driver med her heller.
Tanken bak «Civilization IV: Colonization» er ikke dum, gjennomføringen er da også helt godkjent. Allikevel er det nærmest umulig å unngå sammenlikningen med «Civilization IV», en sammenlikning «Colonization» ikke kommer særlig heldig ut av.
Er du litt lei av førstnevnte er dog ikke «Colonization» noen dum investering, men glem isåfall for all del ikke å være grei mot indianerne!
PS: I salg fra fredag 26. september.