HANDLER OM: Den middelaldrende husholdersken Guinevere Pettigrew er fattig i 30-tallets London, og desperat etter en ny jobb. Via misforståelser ender hun opp som assistent for den vimsete skuespillerinnen Delysia, som sjonglerer tre menn; en for rikdom, en for karriere, en for kjærlighet. Miss Pettigrew må ordne opp i de romantiske forviklingene, og kastes samtidig ut i et viltert miljø hvor hun ikke helt hører hjemme.
DOM: «Forvandling fryder,» som filmen kjedelig nok har blitt hetende på norsk, er en energifylt pastisj over den gamle screwball-komedien: Det er eksentriske, men elegante og utspekulerte damer og herremenn, svingende jazz, drinker, art deco og vittigheter - alt i et voldsomt tempo der den ene forviklingen griper den andre.
Dette er som å dras ut på et svingende dansegulv med et par champagneglass innabords; du svinges rundt og lar deg føre, alt glitrer og går i dobbel fart, og plutselig er det over. På veien hjem kan du ikke unngå å nynne fornøyd for deg selv.
Man må selvsagt være villig til å la seg dra ut på dansegulvet. Filmen er kort og virker på mange måter florlett, noen vi kanskje anse den som en fjollete, teatralsk og overforenklet periodekomedie. Det er et kjent script som følges, men det gjøres med ektehet og enkel, dreven eleganse. Filmen tilføres dessuten tyngde og en sår undertone på grunn av det historiske bakteppet. Den andre verdenskrig er nemlig i ferd med å bryte ut i Storbritannia. Dette skiller Miss Pettigrew fra de rike ungdommene på enda et nivå: Hun husker forrige krig, mens de fester ubekymret videre i historieløs naivitet. Frances McDormand og Amy Adams utgjør forøvrig et strålende, dynamisk par, de kler rollene sine godt, og rekker å gi dem dybde og liv, tross filmens enkle form.
SILJE BEKENG