Mye bedre enn Glenn Lyse.
I 2004 var det store spørsmålet ved Håkon Njøten om han kom til å bli kjæreste med «Idol»-kollega Sandra Lyng Haugen. I 2008 er spørsmålet om han greier å riste av seg TV-fortiden i stor nok grad til å få et verdig liv innen den mer anerkjente kanten av popbransjen. Som frontmann i denne kvintetten legger han inn en overbevisende søknad.
Stilmessig bedriver The Micropops akustisk pop med bittersøt synthmarinade. Bandet skjeler mot det uskyldsrene sekstitallet, dog med en skygge av tristesse som peker mot tidlig åttitall. Om vi skal holde oss til Njøtens hjemby, kan vi si at han plasserer seg mellom Sondre Lerche og Kings Of Convenience, et godt stykke unna Kurt Nilsen.
Minus for en del klønete og nødrimbasert lyrikk, et håpløst hjemmesnekret omslag og det faktum at Njøten godt kunne variert sangstilen mer. Pluss for lekre arrangementer og en meloditeft som på sitt beste er suveren. Som Jan Fredrik Karlsen ville sagt det: En kjempepositiv opplevelse.
ANBEFALTE KJØP: «Magic Me», «Vertigo», «Deary», «Fifty Days»
THOMAS TALSETH