Skamløshet + popmusikk = sant.
Det er skjellig grunn til å mistenke den amerikanske pastordatteren Katy Perry for å være popverdenens største opportunist akkurat nå. I 2001 ga hun ut et album med religiøs musikk under navnet Katy Hudson. Nå er det tidstypisk «pikekos», tapte netter i Las Vegas og utskjelling av femi kjærester for alle penga.
Gamle samlebåndspopringrever som Glen Ballard og Desmond Child lurer ludderaktig i kulissene. Målet er åpenbart å bli en Alanis Morissette for Lindsay Lohan- og Paris Hilton-generasjonen. Sommerhit'n «I Kissed A Girl» tok henne et langt stykke på vei. Det mest kontroversielle med den var ikke det tekstlige innholdet, men det faktum at musikken låt som en oppdatering av det stampende allsang-«soundet» til artisten hvis navn man ugjerne tar i sin munn nå for tiden: Gary Glitter.
12 skrikende, glorete, hysteriske sanger i samme gate på rappen, er for mye. På den annen side er det utvilsomt ytterligere to-tre hitemner her. Og det skal Perry ha: Hun er ikke bare desperat etter oppmerksomheten vår, hun er jammen stolt av å være det også. Sånn sett er hun noe av et perfekt popmusikkmotstykke til den mest nakent ambisiøse «reality TV»-deltager. Stort mer 2008 enn dét skal det godt gjøres å bli.
ANBEFALTE KJØP: «I Kissed A Girl», «Waking Up In Vegas», «Hot N Cold».
MORTEN STÅLE NILSEN