Maria Menas fjerde album inneholder en del fin musikk. Dét skal vi komme tilbake til. Det mest fremtredende på «Cause And Effect» er imidlertid tekstene, som er så eksplisitt utleverende at de forstyrrer mer enn de berører.
22-åringen har tatt oppgjør med sin oppvekst før, spesielt forholdet til moren - faktisk var det tema allerede på debutsingelen «My Lullaby» fra snart syv år tilbake. Og hun er langt i fra ferdig med saken.
Spesielt på åpningssangen «Power Trip Ballad» og tittelsporet går det fullstendig over stokk og stein, med beretninger som sikkert er ment som åpne, ærlige bekjennelser, men som tar mer form av drittslenging og offentlig skittentøyvask.
Det er for så vidt Menas fulle rett å skrive om sitt liv. Det er også lytterens rett å føle at man har hørt nok om visse aspekter av det.
Intenst personlig er stikkord for resten av platen også, med rikelig av referanser til spiseforstyrrelser, og kjærlighet av ymse slag - hele tiden med et voldsomt «jeg»-fokus.
Hånd i hånd med dette befinner Mena seg i musikalsk farvann hun ikke er helt svømmedyktig for. Det er popmusikk med store ambisjoner, brå vendinger og grandiose arrangementer, men det er ikke like kledelig hele veien. Hun presser også den hese stemmen mer enn hva godt er.
De pretensiøse tendensene blir ekstra frustrerende når man hører hvor bra Mena kan være, når hun stoler på sin teft for det enkle og effektive. Som på den jazzflørtende singelen «Belly Up», supersøte «All This Time» og tandre «I'm On Your Side».
Et stort savn er de euforiske hitperlene hun briljerte med på sine første plater, som «Blame It On Me» og «You're The Only One». Forhåpentlig føler hun seg ikke for «voksen» til å gi slipp på denne typen sanger ennå.
En problematisk plate, altså. Men dét skal Maria Mena ha - den er umulig å forholde seg likegyldig til. Det er ikke så mange halvgode album man kan si dét om.
ANBEFALTE KJØP: «Belly Up», «All This Time», «I'm On Your Side»
Maria Mena
«Cause And Effect»
(Columbia/Sony BMG)