Uspiselig mastodont
Det virker som om norske elektronika-artister har funnet løsningen når musikken de lager ikke er særlig potent: De satser på at kvantiteten skal veie opp der kvaliteten svikter. Og slik har Erlend Sellevold, Ralph Myerz uten The Jack Herren Band, endt opp med en 78 minutters ørkenvandring som sin solodebut.
Albumet er ikke bare fantasiløst titulert, det går også i de fleste feller DJ/produsent/bakmann-plater pleier å gå i: Gaper over et lass stilarter, har med altfor mange gjester, og virker så å si uredigert. Det hip hop-dominerte midtpartiet er helt meningsløst; platen for øvrig domineres av ukarismatisk diskopop og downtempo DJ-mat av typen man drakk kaffe til på Grünerløkka for snart hundre år siden.
Jentene som synger hist og pist har for øvrig ikke noen større funksjon enn å legge litt luftig visvas på toppen av noe som er temmelig konturløst i utgangspunktet. Unntaket er «Prison Break» med Karin Park, et klønete forsøk på å låte som svenske The Knife.
ANBEFALTE KJØP: «All Night Long», «Smokey»
THOMAS TALSETH