Jeg er glad jeg ikke har sett den kritikerroste «Wall-E»-filmen før jeg testet spillet, for da hadde jeg sikkert hatt uforutmessig høye forventninger til spillet. Men uavhengig av filmen, tror jeg spillet står godt på egne bein.
Plottet er omtrent slik: Menneskene har forlatt jorden og planeten er tom og livløs. De eneste som er igjen er en enslig kakerlakk og roboten Wall-E, som samler og komprimerer skrot.
I starten er oppgaven å komme seg videre på en ukjent vei. For å gjøre dette må Wall-E samle skrotgjenstander og kaste dem på brytere, slik at ulåste dører åpner seg.
Etter hvert blir det vanskeligere, og han må for eksempel skyte seg over ramper ved hjelp av bomber og magnetiske gjenstander. Det hele er faktisk ganske vanskelig - man må stå i helt rett vinkel og kaste med riktig kraft for å treffe knappene.
Ofte må man også gjøre ting i riktig rekkefølge for å komme videre, og dette er ikke alltid logisk. I tillegg må man unngå å falle utfor kanten og ned i hull i bakken. Gjør man dette, må man begynne nesten forfra. Dette kan virke demotiverende i lengden, særlig når oppgavene er såpass vanskelige.
Etter hvert møter Wall-E Eva, en såkalt vegetasjonsevaluerer fra en annen planet, og Wall-E faller pladask for den lekre maskinen. Eva har i oppdrag å finne en plante, for å bevise at det finnes liv på jorden.
Når man spiller Eva flyr man gjennom luften mens man skanner etter planter, samtidig som man må skyte vekk alt som kommer i veien. Disse actionfylte scenene kommer som små befrielser til hjernenøttene Wall-E må stri med.
Dessverre er det derimot ofte vanskelig å styre den flyvende Eva. Ekstra vanskelig er dette på små konsoller, for eksempel DS-en. De minste konsollene gjør det også vanskeligere å finne gjenstander og styre figuren riktig.
Etter hvert er det naturligvis lagt opp til samarbeid mellom Wall-E og Eva, der de sammen skal bevise at jorden er et levelig sted og dermed lokke tilbake menneskene. En riktig søt historie, med andre ord, der barnas oppgave er å skape en happy ending.
Jeg synes også det var morsommere å spille Wall-E og Eva samtidig, enn hver for seg.
Spillet er av og til ensformig, særlig sekvensene med Wall-E på ensom oppdagelsesferd. Og oppgavene kan bli i overkant utfordrende for små barn. Samtidig får spillet pluss for gode forklaringer på hvordan man skal løse oppgaver.
Men hvor er humoren? Jeg ville tro at spillet hadde plukket opp noen av morsomhetene fra filmen, uten å bli noen direkte forlengelse av den.
Dette er ikke noe dårlig spill å gi litt større barn. Men spillet er forholdsvis kort og har dermed begrenset levetid. Det spørs om barna gidder å spille så mye mer, når oppstyret rundt filmen har lagt seg. Til det finnes det for mange gode alternativer.
Trailer fra PC-, PS3- og Xbox 360-versjonen av Wall-E-spillet.