Hold på lommeboken! Noen er ute etter Håkan Hellström-kronene dine
Når folk med et usunt oppheng i alle ting «indie» legger ut om «popmusikk», kan du være sikker på én ting. Det de snakker om er ikke «pop» slik du og jeg kjenner det. Snarere vil det i åtte av ti tilfeller dreie seg om noe elendig spilt, surt sunget, ugudelig skrammel.
Duoen Hästpojken er svensk søppeldynge-«indie» så dårlig som noen. Knappene det trykkes på er blant andre «artig namedropping» («Shane MacGowan»), «Håkan Hellström» (ungdommeligheten) og «tidlig Ebba Grön» (raitantaitan-refrengene). Hästpojken har svenskens spesialitet under huden: Det å ligne litt på nesten alt du har hørt før. Vokalisten sender i så måte tankene i retning den smått mistilpassede 1970-talls kulttrubaduren John Holm.
Er det ikke dessuten noe litt ekkelt, noe egentlig ganske mistenkelig ved voksne mennesker som ynder å fremstille seg som så naivt livsudyktige og «søtt» hjelpeløse som disse to karene?
ANBEFALTE KJØP: Nei.
MORTEN STÅLE NILSEN