Litt for lite, litt for sent.
«Comebacket» var for ikke lenge siden det mest utskjelte av alle øvelser i rockfaget. I disse dager er konseptet rehabilitert, og kan by på skjellsettende liveopplevelser (My Bloody Valentine på Øya) så vel som utmerkede nye plater (Dinosaur Jr.s siste).
Trøbbelet oppstår når tilbaketoget bare er nesten like bra som storhetstiden. Og The Verve greier ikke å skrape borti de samme høyder her som på den ydmykt majestetiske «Urban Hymns» (1997). Det er fortsatt utpreget britisk, kosmisk rock med psykedelia i hodet, stjerner i øynene, kjærlighet i hjertet og store ord i kjeften.
Men «Forth» har hverken mange nok eller gode nok låter til å gripe så sterkt som den burde etter så lang ventetid; ingen singleklassikere som «Bitter Sweet Symphony» eller albumkillere som «Sonnet». Bandet har imidlertid en særegen dynamikk og kjemi i behold, som gjør dette til et hyggeligere gjenhør for gamle britpop-mimrere enn hva Richard Ashcrofts soloplater har vært.
ANBEFALTE KJØP: «Sit And Wonder», «Rather Be», «Judas», «Noise Epic»
THOMAS TALSETH