HANDLER OM: Sagaen om familien Klemetsen, fortalt gjennom pappa «Big John» Klemetsen, fra ungenes første slagvekslingene, via Oles strålende boksekarriere og en boksekarriere på hell, innom familiens egen oppvåkning i forhold til deres slektstilhørighet til «de reisende», musikken som er deres nye prosjekt, fram til Big Johns alvorlige kreftsykdom.
DOM: Alle nordmenn fra 30 år og oppover har vel på en eller annen måte et forhold til denne familien; alle mente noe om dem.
Midt i familien: En dyktig ung bokser med en knusende høyre, som brakt ham langt opp på boksestjernehimmelen; Ole «Lukkøye», frontfiguren i Team Klemetsen. Teamet vakte beundring, bestyrtelse, besvær og forbannelse rundt seg. Arrogante, storskrytende, selvsikre, 100 prosent egenrådige, styrt av - tilsynelatende - det ultimative «pappa-uhyret» - Big John himself.
Dette er åpenbart en familie som aldri har gjort noe halvveis. Når så et filmteam henger seg på for en oppsummering av familiens erfaringer, er det heller ikke med noe særlige hensyn. Verken til andre - eller dem selv.
Det er det blitt en nesten utrolig god film av! Innimellom tallrike tilbakeskuende opptak, får vi en repetisjon av livet, i ringen og familien. De enorme oppturene. Og de tunge - av og til blytunge - nedturene.
Etter en litt tam åpning, går filmen etter hvert over i fjetrende nærhet til disse menneskene. Som man blir seriøst engasjert i. Og glad i. Man er simpelthen nødt til å beundre deres lojalitet, kjærlighet og livsglede. Uansett hvor støyende den er. Man forstår rett og slett så uendelige mye mer.
For eksempel dette som «alle» bokseeksperter hevdet: Big John tok alt for mye plass, han måtte vekk fra Ole om han skulle blitt en virkelig verdensmester. Sannheten synes å være at Ole aldri kunne blitt det han vitterlig ble, uten pappa. Og mamma. Og broren. Ole var - og kunne antakelig aldri blitt noe annet - enn det ypperste resultat av teamwork.
Boksing er brutalt. Men som filmsusjett kan den fungere meget godt som et speil av livet. I «Blod & ære» er dette poenget tatt helt ut. En sekvens mot slutten, der den sykdomsrammede Big John, Ole og resten av familien tar sjansen på å åpne seg for refleksjoner om hvor livet og karrieren og dumhetene og klokskapen har brakt dem - mens de ser på filmklippene av boksekarrierens kraftige nedturer de siste tre årene den varte, er rett og slett rystende godt gjort.
Dette er en film i fulle 12 runder. Etter noe nølende innledningsrunder, sitter slagene akkurat der de skal, guarden er ikke sjenerende høyt oppe, fotarbeidet er upåklagelig, det blir adskillig kutt, noen nødvendige pauser, gode pareringer. Og en bombesikker seier på poeng!
JON SELÅS