HANDLER OM: Filmen følger hiphop-gruppa Forente Minoriteter (FM) gjennom to år. Drømmen er å utgi plate. De er "fremmedkulturelle" ungdommer: Aminas familiebakgrunn er Kenya, Emir Bosnig, Assad er pakistaner av bakgrunn, Haji er iraner.
DOM: En meget god, interessant og energisk dokumentarfilm! Ja, den er selvfølgelig også "viktig"; som rapporter fra "minoriteter" gjerne er.
Men glem helst alt det "politisk korrekte" her: Dette er først og fremst en norsk rapport fra en norsk virkelighet med skikkelige, dyktige og reflekterte nordmenn. De er ikke bare villige til, men åpenbart også i stand til, å bidra med viktige ting i samfunnet de er vokst opp i og lever ut sitt meddelelsesbehov i.
Se bare på hvordan de jobber med språket: Et sted mellom norsk språknormering og "kebab-norsk" jobber de beinhardt med å pensle ut sitt eget velfungerende og pregnante vokabular for å finne akkurat det riktige og dekkende ordene for egen virksomhet. Norsk språkråd: Lytt og lær!
Rundt ordene svever musikk og rytmer og stilutprøvinger i en vital strøm. Det er god musikk, rett og slett. Med gode tekster. Det er fire ulike personer med hver sine sterke sider, som går opp i en høyere enhet. Det er viktig for filmen!
Like viktig er det at filmens hovedpersoner våger å være åpne og ærlige om seg selv og sitt liv. De inviterer til å bli kjent med dem, de er villige til å dele. Og i passasjer er det såpass nært, at det grenser mot det private. Dog uten å krysse noen anstendighetsgrense.
Dette er sympatiske, interessante mennesker, som har noe ordentlig å komme med. Og de er dyktig regissert og tøylet inn en en helstøpt dokumentar.
99 prosent vellykket! Den ene, prosenten, da? Vel: Slutten er for ørlite for slapp...