Den norske Filmfestivalen i Haugesund, åpningsfilm:
HANDLER OM: Oslo, sent 70-tall: Carl og Robert er to utflippa bohemer, med hasjrøyk som skyer rundt hode og hjerne, og drømmen om bare å leve det gode, høye og harmoniske liv. De er lang fra noen vrak. Men som så mange utopister: Temmelig naive.
For livet og hasjen krever penger. For å finansiere sitt sorgløse liv, låner de en kjempesum av en ågerhai for å ta inn 45 kilo hasj. Det går bra. Ulempen er "bare" en liten ekstraleveranse på tre kilo stoff - som viser seg å inneholde noe langt sterkere.
Helvete er, som man sier, løs over våre ellers nokså snille og muntre venner...
DOM: Det er svært mye godt å si om "Den siste revejakta"! Den treffer en tid og en mentalitet på kornet, den er morsom, velklippet og utflippa. Parhestene Joner og Cleve Broch er nydelig energiske og samspilte i en historie, som faktisk mest av alt er en "buddy-film". De catcher store og små følelser med bomsikker timing, og flyter aldri over i unødvendig pjatt. Det vil si: Når alvoret setter inn, er det like alvorlig, som komedien er komisk.
Et par biroller har virkelig klør: En livsfarlig - for seg selv og andre - livsgambler i Kåre Conradi (en helt ny side ved ham!); en fasettert Bjørn Sundquist som narkopolitimann; en så vidt flytende "hasjfilosof" utflytende antydet av Gard Eidsvold.
Hasjrøyken ligger tett over "revejakta". I et Norge der rusdebatten alltid har vært unyansert, vil dette irritere og provosere noen. Det er vel heller ingen tvil om at filmen - særlig i lys av avslutningsscenen - kan kalles "hasjliberal". Slik det litterære forlegget, Ingvar Ambjørnsens kultroman, har vært kalt.
Jeg lar meg ikke provosere. På noe vis. Hasjen er nemlig selve forutsetningen for selve historien, som den var for det spesielle miljøet som beskrives. Og som alkoholfylla har vært det tusen ganger tidligere i andre filmer, uten at noen gidder å reagere. Og ingen skal si at ikke stoffmisbrukets seriøse dødsfeller er underspilt!
"Den siste revejakta" har èn stor feil - i tillegg til antydningsvis for dårlig lyd. Og det er at innholdet oppleves som litt for lite og litt for magert for en hel spillefilm. I innhold er dette en novellefilm!