POP (Rune Grammofon)
Opp fra undergrunnen, inn i husvarmen.
Fokuset på ferske norske artistjenter er nå så stort at de er nødt til å forholde seg til å «innfri forventningene». En tøff posisjon å befinne seg i, selvsagt. Men årsaken er at nivået generelt er skyhøyt - også på jazzemigrant Kjersems popdebut.
Og hun staker umiddelbart ut en egen kurs: Dette er herlig kunstferdig, skakk pop, elektronisk marinert og spilt av folk som ikke foretrekker minste motstands vei. Et landskap med referanser til galskapen Kate Bush iverksatte på «The Dreaming» i 1982, og som få andre enn Anja Garbarek har bedrevet med hell her hjemme.
Kjersem fremstår likevel som særegen, ikke minst ved hjelp av sin mørke, varme stemme, som kjærtegner de episk anlagte tekstene med utsøkt fingerspissfølelse. Det går stort sett rolig og dvelende for seg; dette er en plate som puster med magen, og utgivelsestidspunktet er også korrekt: Dette er definitivt noe å gå høsten i møte med.
Platen er ikke helt perfekt, dog: Et par av albumets siste spor ender i unødvendig oppjagede crescendoer, som om man ikke har turt å stole på at grunnstemningen holder en hel plate igjennom. Men det er lett å vende tommelen opp uansett, for et kjærkomment originalt og blendende nytt talent som legger listen høyt for den norske platehøsten.
ANBEFALTE KJØP: «Mary Full Of Grace», «Fantasy», «Marie Antoinette», «Midwest Country», «London Bridge»
THOMAS TALSETH