HANDLER OM: Når et vulkanutbrudd utløser en flodbølge i Mummidalen, flykter Mummitrollene over på en teaterscene som kommer flytende forbi. De bestemmer seg for å sette opp sin egen forestilling, men både teateret og omgivelsene er fulle av overraskelser og utfordringer. Og som vanlig handler Mummi-fortellingene egentlig om mot og frykt, om ensomhet og godhet.
DOM: Tove Janssons fine figurer har kommet i en rekke ulike utgaver opp gjennom åra, både på papir og film. For unger i dag som er vant med den nye tegneserieversjonen fra begynnelsen av 90-tallet, byr denne filmen på en liten omvending.
Med filtaktige figurer med stakkato bevegelser, malte kulisser og «rekvisitter» i papir og tekstiler, er «Mummitrollets farlige midtsommer» en ordentlig retro-opplevelse, laget med stor nærhet til Janssons opprinnelige fortellinger. Historien ble da også først utgitt i bokform i 1954. En kan se fingeravtrykk på glassplatene figurene beveger seg på!
De kjente figurene er seg selv like, og igjen kan en la seg imponere over hvor dypt menneskelige de framstår. Mummitrollet, Lille My, Snusmumriken og de andre har alle bedre og dårligere sider, og portretteres med skjønn enkelhet som vil treffe de minste, samtidig som det voksne følget kan smile med. Her får viktigperer og sinnatagger gjennomgå, mens de lure og snille redder dagen med fantestreker og gjestfrihet.
Det er en ordentlig hippieånd over Mummitrollenes livsinnstilling; de camper i hagen, oppbevarer smykkene sine i sjøen fordi det gjør at de glitrer så fint, veit ingenting om teater, og tar oversvømmingen av huset med den største ro: «Hahaha, dette er nok verdens undergang! Tralalalala!» som Lille My med sin oppbyggelige gi faen-holdning formulerer det.
SILJE BEKENG