HANDLER OM: Aicha går på videregående i København og slites mellom den tyrkiske familiens krav og den danske hverdagens realiteter. Hennes store lidenskap er Kung fu, men at ei tyrkisk jente trener profesjonell kampsport sammen med en gjeng svette gutter, tar seg ikke bra ut for familien. Aicha må trene i skjul, og løgnene får snart alvorlige konsekvenser.
DOM: «Fighter» eksploderer ut av lerretet fra første sekund. Musikken dundrer, tempo og intensitetsnivå er skyhøyt. Det er tett mellom kampsportscenene - som forøvrig er koreografert av Xian Gao («Snikende tiger, skjult drage»), og ellers er det ekstremt mye løping. For Aicha beiner fra det ene livet til det andre: Fra høytidelige familiesammenkomster til tøffe treningsøkter med partneren Emil, som hun også er rimelig betatt av.
Kameraføringen er rå og ustø, scenene er dystre og mektige. Det er ikke spart på spesialeffektene i kampscenene, og filmen får et samtidig røft og glossy uttrykk. Aicha er en plaget tenåring, og det er fint å se problemene hennes behandlet med det største alvor. Alle konfliktene du forventer dukker opp etter tur, inkludert den kleine samtalen med de uforstående danskene (eller «kartoflene»), og det dramatiske oppgjøret i et bryllup. En kan innvende at regissøren følger skjema i for stor grad. Men filmen funker likevel, jeg tror på Aicha. Uansett går det hele så kjapt unna at det bare er å rekke armene i været og overgi seg. Eller hva det er man ville gjort i Kung fu.
Filmen balanserer også de ulike temaene sine på stødig vis. Det er plass til generasjons- og kulturkonflikten, litt kjærlighet, og i bunn beskjeden om at det gjelder å tro på seg selv. Og at noen ganger krever dét at du slåss.
SILJE BEKENG