Ærlig tittel, om ikke annet.
Det kan virke som Richard Melville Hall har gått inn i en slags inceptionloop, der han ikke lenger klarer å skille drøm og musikk. Multiaktivistens tiende album er nok en gang resultatet av flyplasser og sene hotellromnetter, og peker pianohouseforstoppende helt tilbake til 1995-utgivelsen «Everything Is Wrong». Rimelig ensporet midi-klinisk uten risiko, der de obligatoriske synthstrykerne, monotone syngedamene og tilbøyeligheter til både ny og gammel religiøsitet fremdeles er bærebjelkene. Utrolig tomgående og i overkant sjenerøst.
Hele 15 lange låter har 46-åringen fått plass til. Dét var i alle fall ikke nødvendig.
BESTE LÅT: «Sevastopol»
TOR MARTIN BØE