Dyster popeklektisme.
Austra er en øy i Nord-Norge. Det er ikke derfra kanadiske Katie Stelmanis har hentet navnet på denne mellomtingen av Soft Cell og Fever Ray, selv om musikken er gledelig esoterisk og kjølig vindfylt. Men som sin navnebror i havgapet er det gladtrist på den riktige måten. Elektronisk popmelankoli med musikkskolepiano har en tendens til å ha mer patos enn ektefølthet, men hos denne trioen føles det helt riktig.
Refrengene klistrer seg fast - og det luftige og besnærende begrenses bare av noe overdreven bruk av bestemt artikkel i titlene. Og dét er jo ikke all verden å klage over.
BESTE LÅT: «Lose It»
TOR MARTIN BØE