For lite, for fort.
Man føler seg unektelig litt kulten her en må sitte og liksom helle kaldt vann i det brusende, tidvis rent ut sagt sydlandske musikalske blodet til denne sympatiske kvartetten fra Tønsberg.
Entusiasmen er av studentbandtypen, blidt tøysete, og musikken spenner fra streit folk til mariachi-texmex à la Calexico. Det harmoneres (på inkonsistent engelsk) med gråtkvalt knekk, det musiseres dyktig, om enn ikke påfallende ildfullt. Bandet har mye til felles med indiefolk-eklektikerne Katzenjammer fra Oslo.
Lettvektigheten er en del av sjarmen. Men sjarm tar en bare så langt. Mhoo kunne med fordel ha ventet litt til med å lage plate.
BESTE LÅT: «Mary Jane»
MORTEN STÅLE NILSEN