Gi på litt da, Willy!
I forkant av sin nye plate «The Gathering» kommer William Hut med en av de beste melodiene han noensinne har skrevet. Likevel blir det noe for florlett og forsiktig over gjennomføringen av den, selv med et mellomspill som snytt ut av nesa på en ELO-låt fra tidlig syttitall og en avslutning som kunne ha vært skrevet på bestilling for a-ha. Hut har fremdeles denne lyse og nasalt behagelige stemmevaløren som gjør at man stopper opp, men låten mangler trøkk og kanter for å bli perfekt. Søren også.
STEIN ØSTBØ