Typisk gledelig og ikke-livsnødvendig comeback.
De varmet opp for Nirvana på «Nevermind»-turneen, fikk en diger kulthit via «Pulp Fiction» og ga ut to episke album på stort selskap - men skjebnen (og heroinen) ville bare ikke at Chicagos frekkeste, smarteste rockband på nittitallet skulle slå gjennom. Den rørende konserten de holdt i Oslo for syv år siden ga håp om nytt liv, og her er de omsider tilbake på plate også, med fanen høyt hevet. Mjauende sexy i krysningspunktet mellom glam, boogie og powerpop. Åpningssporet er en umiddelbar klassiker; utover det er albumet et klassisk «hyggelig gjenhør». På forgjengeren «Exit The Dragon» (1995) kunne man høre at det sto om livet; det gjør det ikke nå. Bra for bandet, synd for platen.
BESTE LÅT: «Mason / Dixon»
THOMAS TALSETH