Det handler om to dimensjoner: En «virkelig» verden. Og en animert mini-verden, med to millimeter høye hovedpersoner.
Mye av spenningen knytter seg til at det faktisk er mulig for kreaturer fra de to ulike verdenene å tilpasse seg de to ulike formatene. En dråpe magisk trylledrikk er det eneste som skal til.
Det suser og går i en vill fart. Det er intet å si på kvaliteten på animasjonsactionen. Men generelt er handlingen rotete og ytterst konstruert, volden bastant og sjarmen minimal.
For å få nok stoff til en hel film, har regissørLuc Besson fulgt den enkleste av alle dramaoppskrifter: Sørg for at alt som kan gå galt, går galt - til de mest mulig dramaturgisk effektive tidspunkt.
Joda, han kan sin filmteori, Luc Besson. Men greier aldri å passe måten: Hele filmen blir irriterende anmasende etter hvert.
Det er jobbet sterkt med den norske versjoneringen - på filmens premisser. Og det er disse premissene som blir temmelig gale denne gangen denne gangen.
JON SELÅS