To innrømmelser først: Jeg har kun sett den film nummer én i serien før denne, og - jeg har ikke engang førerkort! Men koste meg, det gjorde jeg - i langt sterkere grad enn forventet.
Denne gangen er nesten hele gjengen - vi slipper heldigvis den dårligste skuespilleren i serien, Michelle «sinnatryne» Rodriguez - samlet i Rio etter at et par av dem har hjulpet Dom Toretto ut av fengsel lenge før tida. På veien rekker de å tirre opp Rios største favelagangster - og dermed er vi i gang.
Og med film nummer fem trengs vel noe enda større, enda sterkere, for å guffe det hele opp, ikke sant? Enter: Dwayne «The Rock» Johnson - kompromissløs FBI-sjef med munnen full av harry onelinere. Han er den eneste som virker klippet ut av en Stallone- eller Norris-film fra 80-tallet - det er jevnt over ålreit skuespill i «Fast Five». Og Vin Diesel? Sa jeg «glimt i øyet»? Nei, jeg gjorde kanskje ikke det, men han klarer faktisk å tilføre denne boleklumpen noe mer enn bulder og machofakter. Og la det være klart: Nevekampene de to i mellom er det selvsagt ingenting å utsette på!
Tida skusles på ingen måte bort i «Fast Five». Adrenalinpumpa går, og berg-og dalbanesuget kommer allerede i en spektakulær åpningsscene som inkluderer raske tog, enda raskere biler, og tøft koreografert slossing i 200 kilometer i timen. Alt hyperaktivt klippet sammen, men aldri slik at vi ikke får med oss hva som faktisk skjer. «Hvordan har de fått det til?»-faktoren er høy, og den vedvarer filmen gjennom.
Biljaktene blir noe færre etter den spenstige starten, noe som kanskje vil skuffe enkelte. Fra topphold er det nemlig bestemt at serien skal skifte fokus fra biljakter til ran - og reinspikka action. Det starter med femmer'n - uten at det er lagt ned for mye arbeid med en finurlig plan bak det hele. Vi haster i stedet fra den ene forrykende, høyoktan- scenen til den neste så fort at du simpelthen glemmer vanlige krav om et dugandes plot.
Men på kjøpet får du se gjengen ta i bruk Olsenbanden-metoder (fjernstyrt bil!) og filmskapere som på elegant vis klarer å presse «katt og mus»-spenning ut av de trange, skumle favelasmugene i Rio. Det er vel det som kalles å bli underholdt, eller?
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN