«Please allow me to be your anti-depressant» synger låtskriver Matthew Murphy på «Anti-D» - The Wombats' egen «Bittersweet Symphony» - og vet utmerket godt hva han snakker om.
Murphy slet med angst tidlig i tenårene og har flere år på antidepressiva bak seg. Noe som kostet han både kjæresten og kjærlighetsevnen, samt påkalte selvmordstankene.
Av den grunn hoppet han av pillene. Heldigvis, for i dag fremstår Murphy som en unik kreativ kraft, selv om de mørke sidene fremdeles henger igjen i tekstene hans.
På «This Modern Glitch» synges det flittig om hovedpersonen som freudiansk slave, som danser med demoner og beist og er generelt «fucked up».
Det handler om å rømme fra en elendighet han ikke helt kan sette fingeren på, men som ubønnhørlig fører han inn i mørke og farlige situasjoner.
Som Matthew Murphy selv synger i sin aller mørkeste låt, «Jump Into The Fog»: livet smaker søtere når det er pakket inn i lettsindighet.
Trolig må Murphys fortid ta litt av skylden for at det har gått hele fire år fra debutplaten for trioen som i sin tid traff hverandre på LIPA-skolen i Liverpool. Men evnene til å lage livsbejaende melodier har definitivt ikke tatt skade av oppholdet, for der går det iallfall lystig og lettsindig unna.
«This Modern Glitch» bugner av catchy melodier, til tider er de så hektende at de truer med å ta fokus fra Matthew Murphys flotte, angstridde tekster i et knivskarpt lydbilde med oppsiktsvekkende fremtredende synth.
Og ikke minst - den utstrakte bruken av koring som bidrar så sterkt til at det er umulig å stå stille på en Wombats-konsert.
Vi gleder oss til neste!
BESTE LÅT: «Anti-D»
STEIN ØSTBØ