Solide skuespillerprestasjoner, en dose humor og småironiske betraktninger gir filmen om Thor et delvis lekent preg. Til et visst punkt er den overjordiske gude-fighten et energisk bomberegn i 3-D, men selv ikke briten Branagh styrer unna en Hollywoodsk overdosefaktor hva effekter angår.
Hvis du ikke fikk din dose Jotunheimen i påsken, kan du nå hive deg på en berg-og-dalbane-tur til heimen der jotnene huserer. Thor - han med hammeren - er guide; sammen med kompisene fra Åsheim bekjemper han «de slemme», før far - Odin i egen høye person - setter en stopper for sønnens krigerske oppførsel. Som straff venter et opphold på jorden, der de magiske kreftene til Thor ikke funker på samme måte.
Regissør Branagh har holdt seg til Marvel Comics tegneserieversjon som første gang så dagens lys i 1962. Den er løselig basert på den norrøne mytologien vi nordmenn oppfatter som vår. Så regn ikke med at dette på noen som helst måte er en korrekt historietime.
Det fiktive univers der de mytiske personer holder til har en overdreven og overdådig tone i solid tegneserie stil. Veteranen Hopkins er som skapt for Odin, og Tom Hiddlestone egner seg ypperlig som den slu Loke. Chris Hemsworth viser muskler som Thor, selv uten hammeren Mjølner, og har (i tillegg til musklene) et glimt i øye som gir ham kvaliteter utover å være en slags fetter til Hulken.
At han på jorda treffer oppegående personer spilt av særdeles oppegående skuespiller som Natalie Portman og Stellan Skarsgård, gjør den jordiske delen av filmen til den mest humoristiske. Kontrasten mellom fortidens torden-Gud og nåtidens forskere i en ørken i New Mexico har åpenbare komiske sider som en tørrvittig brite som Branagh vet å utnytte.
Banebrytende i noen som helst sjanger er «Thor» langt fra å være.
Men den har fine så detaljer, som den råbarske Idris Elba i rollen som dørvokter Heimdal!
Som et spenningsfylt eventyr har filmen sine gode, om ikke gudommelige sider.
BORGHILD MAALAND