Deilig dommedag.
Den tidligere Smog-sjefens smilende og solfylte annetalbum var sjarmerende og besnærende småabsurd. Når han nå står fram som endetidsprofet, lyser 44-åringen mest dommedag over seg selv, og det uten å være overdrevent introvert eller mørksindig. Den innflyttede texaneres personlige og nesten slitsomme vise-sarkasme medfører som vanlig at det ikke alltid er like åpenbart hva han egentlig prøver å formidle, samtidig som humoren noen ganger står vel mye i veien, som på USA-refsende «America».
Derimot tilfører han flere deler disharmoni som motstykke til sin slentrende baryton. Det kan han gjerne gjøre igjen.
BESTE LÅT: «Riding For The Feeling»
TOR MARTIN BØE