Dyr med menneskelige egenskaper er en uttømmelig kilde for familievennlig animasjonsfilm med miljøvern-garnityr - og som regel sikre vinnere på kino.
Rio, om den domestiserte papegøyen Blu, som lærer både å elske og fly den brasilianske storbyen, er langt fra noen original historie. Sjarmert ble jeg likevel: Først og fremst av den tiltagende kjemien mellom våre to papegøyer. De er fint flankert av en skjønn forening elskelige bikarakterer, med de to gatesmarte tropiske fuglene Pedro og Nico i spissen. I originalversjonen er de stemmelagt av Will.I.Am og Jamie Foxx, mens de i den norske versjonen gis liv av Tschawe og Yosef fra Madcon.
De leverer ping-pong replikker i Ole Dole Doffen-stil - og det fungerer utmerket. De norske stemmene ser i det hele tatt ut til å være valgt med kløkt denne gangen. Aksel Hennie er enten veldig forkjølet eller mikset lysere, stemmen hans kler den sårbare, litt spake Blu godt.
Maria Haukaas Mittet er energisk og står godt til ham som den tøffe Jules, men som min 12-årige konsulent korrekt påpekte: Hvorfor får hun ikke snakke sin egen dialekt? Det spretter frem ei Senja-glose her og der. På plussiden må også lydsporet nevnes - mye signert veteranen Sergio Mendes. Det er nydelig - heldigvis har man holdt de sedvanlige vrærelende avbrytelsene hvor dyr bryter ut i sang på et minimum.
Det, øh, «brasilianske» er i det hele tatt svært godt ivaretatt, bruken av Rio de Janeiro som kulisse er så utsøkt gjennomført at man får lyst til å sette seg på første fly. Regissør Saldanha bruker klisjeene om byen for alt de er verdt, men utfyller bildet med fargerik finesse og tør å vise at Rio de Janeiro er en storby. Når man tas med på en slik reise unnskylder man lettere at historien etter hvert ligner en transportetappe uten de helt store overraskelsene.
Ps: «Rio» kommer i tre versjoner på kino. I 3D med norsk tale, i 3D i originalversjon, og i vanlig 2D med norsk tale. Denne anmeldelsen er basert på 3D-versjonen med norsk tale.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN