Tove Alsterdal: «KVINNENE PÅ STRANDEN»
Oversatt av Lars Lenth
Kagge Forlag
347 s., kr 349,-
En grytidlig morgen i den spanske havnebyen Tarifa: En kvinne smyger seg i land fra en fiskebåt, og tar seg opp i byen.
Litt lenger borte på stranden våkner en ung, svensk kvinne etter en heftig natt. Frarøvet pass og penger. Samtidig i New York: Ally Cornwall prøver å komme i kontakt med sin mann i Europa. Han er journalist, og har dratt til Paris for å skrive om moderne menneskehandel. Men nå er linjen død. Stemmen hans har forstummet.
Slik er opprakten i Tove Alsterdals romandebut. Ikke noe tøys med mord på innesnødde gods, altså. Blodig alvor. Vi ser det på TV hver eneste dag. Flyktninger som tar seg inn i Europa på søken etter et bedre liv. Så når Ally trosser flyskrekken og reiser over til den gamle verden for å lete etter sin savnede mann, er det duket for et drama med solide røtter i virkeligheten.
Det er helt tydelig at Alstedal har jobbet mye med research i forbindelse med denne spenningsromanen. Likevel spiller hun kortene fint ut, det blir aldri anmasende. Boken er elegant komponert, og viser en fin spenningskurve ettersom Ally graver seg ned i et av vår samtids mørkeste og mest skammelige kapitler.
Og nettopp derfor reagerer jeg når forfatteren mot slutten av boken velger å gi oss en helt ny og annerledes hovedperson. Av den kvinnen vi så langt har kunnet tro på, skaper Alsterdal plutselig en slags kvinnelig utgave av James Bond, i noen hevnscener som kler denne teksten uendelig dårlig.
Synd, fordi dette overspillet er fullstendig unødvendig. Handlingen avsluttes i Praha på en glimrende måte, som ytterlig understreker action-scenenes overflødighet. Men alt i alt er dette en både vellykket og ikke minst alvorspreget spenningsroman.
INGVAR AMBJØRNSEN