Leif GW Persson: «DEN DØENDE DETEKTIVEN»
Schibsted
480 s, kr 369,-
Pensjonert politisjef med rykende fersk hjerneblødning forsøker å oppklare en foreldet drapssak.
Kan det bli god krim av sånt? Ja, det kan det.
Juli 2010. Tidligere rikskriminalpolitisjef, nå pensjonist Lars Martin Johansson, rammes av blodpropp utenfor sin favorittpølsekiosk i Stockholm og våkner opp på Karolinska Sjukhuset.
Dagene går, pasientens tilstand forbedres, og sjefslegen innvier ham i ukjent materiale fra det uoppklarte seksualmordet på en niåring i l985. Vel har han hjerneblødning, men han kan fortsatt, denne koleriske norrlandsgubben med de usunne matvanene.
Leif GW Persson skriver friskt og underholdende, med ramsalt humoristisk snert. Politietterforskningen skildres med uvanlig innsikt og kompetanse. Her er mange fascinerende eksempler på betydningen av bittesmå tekniske detaljer eller tilsynelatende bagatellmessige opplysninger. Hovedpersonen er kraftfullt og troverdig beskrevet.
Vanskeligere å svelge er tegningen av enkelte bipersoner, som den lojale hjelperen Max, barnehjemsbarnet fra St. Petersburg. Avslutningen er også ørlite grann skuffende. Men likevel: en original politikrim dette. Og nesten uten ytre action!
ARNE HUGO STØLAN