Triste og trøtte greier.
savnes et musikkombud som kan forby utgivelse av plater etter kvalitetskriterier, ikke minst på tekstsiden. I så fall ville Luxus Leverpostei aldri fått muligheten til å gi ut ni plater. Men de er dessverre her ennå.
«Rølp» er akkurat dét, rølp. Fyll og fitte, sprit og sprut. Tull og tøv. Greit nok at tematikken ikke trenger å være subtil hele tiden, men selv om den nedrigste delen av undertegnedes humoristiske sans mobiliseres, er det ingenting her som er i nærheten av å være morsomt. Bare plattheter og nødrim med et par tilgjort seriøse tekster innimellom bak et hav av rock-klisjéer. Men gutta kan iallfall tilsynelatende spille på instrumentene sine. Det er da noe. Og de selger som hakka møkk. Av hakka møkk.
MINST VERSTE LÅT: «All inn»
STEIN ØSTBØ