Trenger tid, men er verdt det.
Durhamtrioen med hovedmann John Darnielles uvanlige melodiføringer har gjennomgående en stemning av sunget teater over seg.
Det gjelder selvsagt også årets utgivelse, som er sjeldent oppstemt og lydvoksen, der tangenter, strykere og fire produsenter tar bandet til et nytt ikke-lofi-nivå.
Mot dette klare bakteppet trylles fornøyelige historier om vampyrer, konger, Charles Bronson, Liza Minnelli og andre mytologiske vesener frem, smilende låter som virker enkle, men som bruker tid på å sette seg.
Noen vil bli oppgitt over den innledende motstanden, men belønningen er langvarig popglede.
BESTE LÅT: «For Charles Bronson»
TOR MARTIN BØE