Ikke det? Vel, da er kanskje ikke «Justin Bieber: Never say Never 3 D» helt for deg. Filmen preker mest for menigheten - og er en stappfull godtepose for de millioner av hylende jenter i alderen 9 til 13. Men jammen fikk den lille sjarmøren fra Toronto fram smilet på en russ 93 med sutregubber som Morrissey og Jonathan Richman som musikalske fyrtårn også.
Gamle hjemmevideoer, intervjuer med familie, «karrierehjelpere» (utelukkende ja-folk selvsagt) og hengivne fans utfyller en drøss med konsertopptak fra hans utsolgte turné i 2010. Til sammen en ganske heseblesende oppsummering av den eventyrlige karrieren som kun teller et par år.
Men selv om det for det meste pirkes i overflaten makter filmskaperne til en viss grad å få uinvidde til å forstå hvorfor jentene hyler - og at vi faktisk har å gjøre med en guttunge med en unik begavelse: Bieber har nemlig ikke - som andre amerikanske tenåringsidoler - gått gjennom Disney- eller Nickolodeon-kverna. Bevisene legges frem, og når rulleteksten kom, slukte jeg filmens påstand om at Bieber har oppnådd statusen via, kremt, «hardt arbeid», og med hjelp av et forretningsgeni av en manager som skjønte at «kidsa» nås gjennom sosiale medier. Biebers popularitet eksploderte etter nitidig geriljamarkedsføring via YouTube og Twitter.
Bieber sjarmerer rockerne i nabohuset bak trommesettet som fireåring, og spiller fletta av et jazzband i den lokale kirken som åtte. Opptakene er nesten skremmende imponerende, og slikt skulle jeg gjerne se mye mer av her. Altfor stor plass er dessverre viet de utallige konsertopptakene. Magien fra arenaen - og viktigst: vokallyden - er borte vekk lenge før den når oss i kinosalen. Det man sitter igjen med er hyling og forvrengt bråk som ikke sjelden høres ut som det er tatt opp fra toalettet bak scenen.
Altså, Justin fortjener en sekser på terningen som underholder, men filmen om ham klarer bare tidvis å formidle x-faktoren ved ham.
PS: «Justin Bieber: Never Say Never» kommer i 3 D, uten at det tilfører mer enn en utstrakt hånd fra gullgutten et par ganger. Et skittent knep for å lure enda flere kroner ut av tenåringslommebøkene, intet annet.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN