Laila Brendens førstebok «Søstre for livet» i serien «Fjellroser» er ment å åpne hjerteskjærende.
To foreldreløse søstre Anna og Rise, følger moren sin til graven i bitende midtvinterskulde fra en liten fjellgård oppi dalom. De er urtekyndige, de jakter og er fattige, flittige og fagre, alt i henhold til skjema. Våre leserøyne forblir tørre, tross massivt trykk på tårekanalene.
Nå har søstrene bare hverandre og må særlig se opp for ekle, siklende og ungpikekåte storbønder. De tvinges bort fra fjellgården og i tjeneste på bygdas største gård, der førnevnte fete siklebonde venter. Det gjør også en grim husfrue fra helvete og de vanlige gårdsintrigene.
Språket er heldigvis dialektfarget bokmål, så vi får litt lokalpreg. Metaforfangsten er tre sammenligninger. Vanskelig å skrive fargerikt i et svart-hvitt-grått språk.
Researchen er bra, vi får vite at sjokoladen var til stede i Norge rundt 1860, og det stemmer sikkert.
Det ser ikke bra ut for våre to tapre søstre. Men det går dem sikkert godt til slutt, etter at de har gått hinderløypa med de fastlagte vanskelighetene.
BERIT KOBRO