Mer av det samme holder i massevis.
De Brooklynbosatte renhjertede debuterte ikke akkurat unikt, men særdeles effektivt fortryllende. Oppfølgeren er mer støyende sukkerspinnet powerpop, der man må gå manngard for å finne nyskapning. Dessuten vil logopeder finne fniseglede i vokalens nesten overdrevne lespe-s. Kvartettens eleganse og genialitet ligger derimot i kontrollert raffinering og oppjustering av et egentlig ganske datert nittitallssound, litt som om en empatisk Per Gässle skulle ha spilt i Ride med Billy Corgan. Det høres muligens ikke slik ut, men det er et av de sterkeste komplimentene undertegnede kan gi.
BESTE LÅT: «Heaven's Gonna Happen Now»
TOR MARTIN BØE