Har ikke lenger sjelen på salg.
«Ny mening», messer Thomas Öberg på slutten. Men allerede i andrelåten «Tvångstanker» er det åpenbart at septetten sikter mot en slags skånsk Nick Cave And The Bad Seeds anno «Tender Prey». Følelsen av at bandet har blitt ansvarlige og tatt til seg egen og global utilstrekkelighet og lignende melankolsk pessimisme er overhengende, mer enn ønsket om å kaste seg selv tanketomt og lykksalig opp i luften.
Låtene skremmeskrangler i et tussmørke der illusjonen av trygghet er til stede, mens opplevelsen av refleksjon og weltschmerz er total. Det er et mørke Bob Hund kler, men ikke helt mestrer. Ennå.
BESTE LÅT: «Det överexponerade gömstället»
TOR MARTIN BØE