Spillanmeldelse: «Yakuza 4»

Silje Midthaug (26) er ny spillanmelder i VG. Hun går til daglig tekst-
forfatterlinjen på Westerdals SoC, og skal hovedsakelig anmelde actionspill.

Første spillminne? World Games på Commodore 64, helt fantastisk morsomt selv om jeg til dags dato ikke har skjønt noe av kontrollene.

Favorittspill? Resident Evil og Mass Effect.

Andre fritidsinteresser? Generelt glad i film og litteratur også bruker jeg mye tid på å fylle opp en skuff med havarerte filmmanus og roman-prosjekter.

Ett år etter den japanske utgivelsen er nå «Yakuza 4» tilgjengelig for et vestlig publikum. Nok en gang er handlingen lagt til Kamurocho, Tokyo, en bydel fylt med vertinner, sake og karaoke som utgjør et hjem for de kriminelle og korrupte.

Det er ikke til å legge skjul på at dette er et spill som krever en ervervet smak. Det er en klar fordel å kjenne til de tidligere spillene i serien, selv om man med litt tålmodighet vil klare å sette seg inn i historien vi får fortalt gjennom spillets fire forskjellige hovedroller. De fire historiene flettes inn i hverandre og i den fjerde får vi et gjensyn med seriens helt Kazuma Kiryu.

Anmeldelse: Bulletstorm
Anmeldelse: Killzone 3
Anmeldelse: Dead Space 2

«Yakuza 4» er et blodig og brutalt spill. Sjelden har man sett så mange neser bli knust mot asfalten. Kampscenene spiller seg ut i beste «Street Fighter»-stil og hver av rollefigurene har sine særegne ferdigheter.

Foto: SEGA


Ettersom man tilegner seg erfaringspoeng kan man også låse opp mer avanserte kombinasjoner. Man gis også muligheten til å plukke opp gjenstander fra omgivelsene, og man oppdager at det kan være svært så tilfredsstillende å hamre en sykkel eller et butikkskilt i hodet på en av bråkmakerne. Blir man omringet av mange fiender byr også muligheten seg for litt god, gammeldags «deng den ene med den andre».

Kampscenene fungerer utmerket, men segmentene der man skal løpe fra noen eller etter noen er langt fra vellykkede. Det er som å styre en potetsekk i pillerus. Heldigvis er det ikke så mange løpeutfordringene at de rekker å bli altfor irriterende.

Foto: SEGA


Høydepunktene i «Yakuza 4» finner man ikke i spillet selv, men i de hyppige filmatiske sekvensene. Samlet varer disse i om lag 6 timer og kvaliteten på manuset er så bra at disse scenene nok også ville klart seg bra enkeltstående.

VGD-bruker Mifune:
Testa nettopp demoen, og må innrømme at jeg like godt kunne ha spilt 3'ern. Helt likt, og det er vel fint lite å håpe på en ryddig handling og et engasjerende plot.
Diskuter Yakuza 4 her!

Spesielt verdt å trekke frem er også dramatiseringen i selve animasjonen. Bruken av stillhet, kroppsspråk og detaljer gir en dypere dimensjon til det som sies i dialogen og er med på å skape troverdige roller. Et stort pluss er det også at man har beholdt de japanske stemmeskuespillerne.

I selve spillet er ikke det visuelle alltid like imponerende, og her kommer all dialog i form av tekst. Disse dialogene kan bli smertefullt mange og lange, og kan lett gi deg flashbacks til 90-tallet.

Foto: SEGA


Kamurocho byr imidlertid på et helstøpt miljø i all sin glorete herlighet og det er nesten ubegrenset med ting å ta seg til i form av sidehistorier og småspill. Man kan blant annet velge å kurtisere vertinner, synge karaoke, spille en turnering mahjong eller la seg hypnotisere av det mysteriet som er spilleautomaten pachinko.

Foto: SEGA


Alt i alt er «Yakuza 4» overbevisende historiefortelling, men som spillopplevelse når det aldri de store høydene. Det er først og fremst et spill for kjennere av japanske spill og japansk kultur. Det er et spill for de tålmodige, et spill som blir bedre jo dypere du går inn i det.

SILJE MIDTHAUG

Følg meg også på Twitter!

YAKUZA 4
Plattform: PS3
Genre: Action/eventyr
Alder: 18
Utvikler: CS1 Team
Utgiver: Sega
Mer info