De er så søte når de er små. Og så innmari slitsomme.
Disse unge Bergensbølge 2-maskotenes mildt sagt «eklektiske» debutalbum fra 2007 hørtes ut som en musikkskolekonsert i helvete. Dypt unik, om enn på alle de gale måtene.
Nå har Erlend Øye, som på ingen måte er fremmed for påtatt naivisme, striglet dem til et slags «indie»-partyband, klare til å spille opp til dans for studenter av det mer barnslige slaget.
Ingenting å si på spilleferdighetene. Men dette er et band bare bergensere med forelderinstinkt kan ha noe bruk for. Og det eneste de oppnår med den musikalske snuoperasjonen på «Hest» er at jazzfestivalene slutter å ringe dem.
BESTE LÅT: «Heidelberg»
MORTEN STÅLE NILSEN