La trønderska bli en sjanger igjen.
Skamusikkens hovedproblem er overføringen av liveenergi til plate. Hopalong Knut er blant dem som har virkelig har prøvd, og på deres tredje og beste forsøk (fjerde om man regner med Samvirkelaget) viderefører de i mine ører en mer interessant del av jamaicansk kultur enn en viss kontaktsøkende admiral.
Hovedinntrykket er litt ujevnt, fortsatt mer moro på scene enn i stuen.
Hommelviknonettens beste øyeblikk er pussig nok de minst sjangertro, der synkopering og etterslag bygger opp om den idealiserte kampen for de minstes rettigheter, ironisert med et himmellegemes fall fra det gode planetselskap.
BESTE LÅT: «Uten ror og strikkmotor»
TOR MARTIN BØE