Næh, hva skulle vi egentlig forvente?
Etter den smått idiotiske «Post Break-Up Sex»-singelen har denne Hove-klare kvartetten vært imøtesett litt avventende.
Londongruppa spiller tilgjort poppunk med Joey Ramone-dialekt, der riffene har vært behandlet med en under middels lengsel etter nyskapning. Det minner om noe kvalitativt bra, men høres for ofte ut som avskrift.
Låtene leveres korrekt sjelløst, kjølig tillært og som et klokt oppkok av alt som er riktig. Men hverken romklang, passiv-aggressive gitarer eller intenst gledesløs vokal kan skjule at dette er mer posering og stiliserte klisjeer enn om The Strokes hadde møtt Glasvegas i en heis.
BESTE LÅT: «If You Wanna»
TOR MARTIN BØE