«Konger av Oslo» er det motsatte av en problemorientert film. Den går rett inn i dagens Oslo-realitet: En skoleklasse med mennesker midt mellom barndom og ungdom, der store jenter og små gutter (og omvendt) fra mange av verdens hjørner ristes sammen for å leve sammen og for å utvikle seg til livets senere utfordringer.
Filmen er i vellykket grad filmet og fortalt helt i elevenes øyenhøyde. Det er stor og små drømmer, umiddelbarhet og stor visdom i en salig blanding. Det er selvhevdende og ydmykt på denne underlige måten som bare akkurat denne aldersklassen kan få til. Et ekstra pluss er det at deltakernes individualitet er så godt tatt vare på, blant annet ved å bli med dem hjem.
For et mye eldre menneske er det dessuten både rørende og gledesskapende å oppleve så mye flotte folk i harmonisk samspill. Dette er en viktig del av Norges samtid og framtid. Og mange har mye å lære av dét.
Så får det heller være at filmen ikke er i nærheten av å gå i dybden, a la Margreth Olins «Ungdommens råskap» (2004).
For det var antakelig heller aldri meningen.
JON SELÅS