For lite særpreg.
Debutens duft av soveromslaptop er erstattet med virkelige instrumenter og solrike teksturer. I destillert form er Chaz Bundick således enmannsversjonen av Animal Collective, der tyveriene like gjerne stammer fra David Byrne som Brian
Wilson.
Innfallene beveger seg fra senhøstlige vokaltrioer til retninger av slowfunkdisco man ikke kan få nok av.
Men helheten er litt småtreig instrumental, bare sånn passe sukret og i overkant ufarlig. Når man snart kan være tolvmannsband ved hjelp av en mobiltelefon, holder det ikke å ha greie ideer og sjarmerende kvalitetslikheter.
Man bør kun forvente noe litt minneverdig også.
BESTE LÅT: «How I Know»
TOR MARTIN BØE