deLillos: «Trist å være glad»

Friskmelding.

Dette er de samme låtene som Frogners fineste presenterte og ga bort liveinnspillinger av til publikum på de tre jubileumskonsertene før jul.

Studioversjonen har en litt annen låtrekkefølge, men samme vektingsutfordring som konsertene: Tittellåten er en moderne deLillos-klassiker - en fremmedgjørende melankolsk observasjon av samfunnsfallitt og overfladiskhet.

Resten er det friskeste kvartetten har levert siden Rune Lindstrøm tok over trommestikkene, men det blir for mange voksennaiviteter uten brodd, tross noen veldig gode tendenser.

Eller sagt på en annen måte: Det tittellåten sprudler av, er for ofte fraværende på resten av platen.

BESTE LÅT: «Trist å være glad»

TOR MARTIN BØE