Human-Epikere.
Man blir myk av Guy Garveys tolerante, optimistiske og ømme øye for omverdenen.
Elbow må være det minst kjekkasaktige bandet i nyere historie. Musikken er den mest subtile poprock som tenkes kan. Et sted mellom Peter Gabriel, The Blue Nile og Talk Talk - bare varmere.
Kammerpop i storformat, med drypp av mild, dresskledd prog.
Mot slutten av albumet tipper Garvey ved et par anledninger over i sentimentalt pubprat. «Open Arms» er et litt for gjennomsiktig forsøk på en ny «One Day Like This».
Elbow føles dessuten for lokalt britiske til å gjøre stort her hjemme. Bandets mangel på kynisme er velkommen likevel.
BESTE LÅT: «The Night Will Always Win»
MORTEN STÅLE NILSEN