Melanko Li.
Det forfriskende og dunkende crossoverhjertet for pop, elektronika og jazz gjorde Lykke Li til en umiddelbar verdensstjerne for tre år siden. På hennes andre album er hjertet knust, og Li Lykke Timotej Zachrisson slekter mer på turnésøsteren El Perro Del Mar enn seg selv. Gleden og optimismen er forlatt til fordel for mørke, tristesse og Phil Spector-trommer. Alt sammen randfylt av retromelankoli, «doo-ah-doo-ah» og en «Mulholland Drive»-aktig forståelse av det skremmende lyset og mye mer komfortable mørket. Som isprinsesse er hun dessverre ikke like unik, men hun klarer å finne retninger i popen som ved neste anledning kan vise seg å være mer enn bare selvskadende egenmedlidenhet.
BESTE LÅT: «Sadness Is A Blessing»
TOR MARTIN BØE