Da Oasis omsider imploderte for halvannet år siden var det på høy tid, syntes mange. Selv tok jeg det tungt, om ikke annet så fordi det umulige forholdet brødrene Gallagher imellom hadde vært en pålitelig leverandør av utsøkt rock'n'roll-underholdning i 15 år - spesielt på trykk, men også ofte på plate.
Oasis var dessuten et revitalisert band da de ga seg. Deres siste to album var de beste siden de to første.
Nå er de altså tilbake, hele gjengen, minus Noel Gallagher. Under nytt navn, smart nok. Og uten en ny primus motor, dumt nok. For det er ikke til å stikke under en stol at Beady Eye som konsept er omtrent som om The Who skulle forsøke seg uten Pete Townshend.
Ved ett tilfelle høres da bandet også ut som The Who, i en låt hvor de humoriserer over sine retro-tilbøyeligheter - det er jo kostelig å modellere en låt etter «My Generation» for så å titulere den «Beatles And Stones».
De skal også ha kudos for å ta et tydelig steg bort fra Oasis-soundet.
Godt hjulpet av en produsent med god smak og fingerspissfølelse, Steve Lillywhite, er gamlebandets hang til harde glamrockriff så godt som borte.
På sitt mest vellykkede er «Different Gear, Still Speeding» et forsøk på å gjenskape tøff, R&B-drevet modpop anno sent sekstitall, ispedd søtladen psykedelia fra samme epoke.
Men den er ikke vellykket hele veien. Å kritisere en kar som har døpt sin ene sønn «Lennon» for å ape etter John Lennon er kanskje å sparke inn en åpen dør, men låter som «The Roller» og «Three Ring Circus» er uansett så dølle at man føler for sparke inn noe.
Paul McCartney slipper ikke unna, han heller, for det er «Get Back» som får kjørt seg i det Beady Eye kaller «Standing On The Edge Of The Noise».
Sistnevnte tittel minner en også om hva som savnes her. For det var Liam i snerrende vokalmodus, kjempende mot brorens larmende gitarvegg, som var Oasis' viktigste våpen. En massivitet som gjorde det lettere å overse både melodityveri og meningsløse tekster der alle enkle enderimsløsninger tas i bruk.
«Different Gear, Still Speeding» er hederlig i sin ambisjon om å være noe mer, eller i det minste noe annet. Problemet er at utstyret ikke er «different» - det er det samme, minus det viktigste redskapet.
BESTE LÅT: «Wigwam»
THOMAS TALSETH