«Hushjelpen» er en nyinnspilling av Ki-young Kims film ved samme navn fra 1960.
Vi følger Eun-yi som får seg jobb som hushjelp og barnepike hos en svært velstående familie der moren venter tvillinger og faren stort sett står med nesa i et enormt rødvinsglass.
Det tar ikke lang tid før hun forføres inn i et nett av utroskap, sjalusi og kalkulert ondskap. En ondskap som mest av alt er totalt likegyldighet overfor «lavere klasser».
Publikum blir innledningsvis, i likhet med Eun-Yi, fascinert av familiens levesett, og etter hvert, i likhet med den eldre husholdersken, frastøtt av dem.
Regissør Im Sang-soos kritikk av klasseskillet er krystallklar, og underholdene å observere underveis.
Filmen beskrives som en erotisk thriller, men oppleves mer som et drama med enkelte erotiske, men flere absurd komiske elementer.
Går du for å se erotikk og svettedryppende spenning, vil du bli skuffet. Men filmen er definitivt verd kinobilletten.
«Hushjelpen» er utsøkt filmet, og trigger nysgjerrighet fra starten, der vi blir vitne til et selvmord midt i den travle, urbane arbeiderklasse-hverdagen. Så blir vi stadig dratt videre av snikende uhygge og små vendinger, til sluttscenen setter et slående, absurd og dekadent punktum på det hele.
INGVILL DYBFEST DAHL